UHF RFID-øremerker for dyr: leseområde, leseroppsett og felttesting

Det betyr ikke automatisk at taggen er defekt. Når merket er festet til et dyr, blir ørevev, orientering, leserkraft, antenneposisjon, portgeometri, nærliggende strukturer og dyrs bevegelse en del av RF-miljøet.

Derfor bør en nyttig husdyrspesifikasjon ikke begynne med:

Vi trenger et 10 meter storfemerke.

Det bør begynne med:

Hvor må dette dyret identifiseres, og hvilke nærliggende dyr må ikke identifiseres som en del av samme arrangement?

En praktisk distribusjonssekvens er:

dyr → lesehendelse → kontrollert lesesone → tag → leser og antenne → datakartlegging → vedlegg → felttest → godkjenning

Hvis prosjektet fortsatt bestemmer mellom LF- og UHF-dyridentifikasjon, må du løse den arkitekturen først. NettstedetsLF vs UHF dyr øremerkeguidedekker det bredere valget. For en bredere oversikt over formater for husdyrmerker, seKjøperveiledning for RFID-øremerker for dyr.

Rask svar: Definer lesehendelsen før du kjøper taggen

Et tall for maksimal lese-avstand er nyttig for å velge kortlister. Det er ikke en fullstendig spesifikasjon for husdyraksept. For de bredere variablene som påvirker RFID-området, se nettstedets guide tilRFID leseavstand.

Et UHF-øremerke er bare én del av identifikasjonssystemet

En fungerende distribusjon innebærer normalt:

øremerke → leser → antenne → programvare → dyrejournal

Merket kan ikke kompensere for en inkompatibel leser, dårlig plassert antenne eller programvareregel som tildeler feil dyreregistrering.

Gjeldende GS1 EPC Gen2-spesifikasjoner definerer det passive UHF-luftgrensesnittet for området 860–930 MHz. Regionale driftsregler og leserkonfigurasjon bestemmer fortsatt hvilken del av det området som brukes i en bestemt distribusjon.GS1s nåværende EPC Gen2-standardgir den tekniske referansen.

Kjøpere som vurderer faktisk maskinvare kan vurdere tilgjengeligUHF RFID-lesere. Nettstedets artikkel omRFID-lesere i husdyrholdgir ekstra systemkontekst.

Tenk i lesehendelser og lesesoner, ikke maksimal avstand

"Spor storfe" er for bredt til å konstruere.

Et nyttig krav beskriver én hendelse.

Kontrollert sjakt

Systemet må kanskje identifisere ett dyr som beveger seg gjennom en smal passasje. En forutsigbar lesesone betyr mer enn ekstrem rekkevidde.

Gruppeport

Flere dyr kan komme inn sammen. Håndtering av merkekollisjoner, avstand og antennedekning blir viktigere.

Fôringsstasjon

Systemet kan trenge å identifisere dyret som for øyeblikket bruker en mater uten å behandle dyr som står i nærheten som en del av samme fôringshendelse.

Sorteringspunkt

RFID-lesingen kan utløse en programvarebeslutning og mekanisk handling. I så fall kan feil dyre-ID være mer skadelig enn en litt kortere leseavstand.

Disse eksemplene fører til et viktig skille:

Les rekkeviddespør hvor langt unna en merkelapp kan oppdages under en bestemt testtilstand.

Lese sonespør hvor identifikasjon må skje pålitelig i selve installasjonen.

For mange husdyrsystemer er det andre spørsmålet det innkjøpsteamene skal skrive inn i akseptplanen.

Hvorfor benkeområde endres etter at taggen er påført

En passiv UHF-merke festet til et dyr opererer nær biologisk vev i stedet for i fri luft.

En fagfellevurdert-studie av UHF-øremerker med grise- og storfeører fant en sterk og svært varierende påvirkning av ørevev på leserekkevidde og mottatt signalstyrke. Studien fant også forskjeller foran-versus-rygg med griseører, mens storferesultatene var heterogene.Den publiserte studien om dyr-øreeffektergir detaljerte mål.

Innkjøpsimplikasjonen er grei:

Ikke godkjenn et UHF-merke for husdyr bare fra en gratis-luftavlesningstest.

Bruk en produksjons-ekvivalentUHF øremerke for dyrpå målarten og test den med den tiltenkte leserinstallasjonen.

Orientering, antenner og leserkraft former den virkelige lesesonen

Dyr nærmer seg ikke antennen med ørene festet i en ideell vinkel. De snur hodet, beveger seg i forskjellige hastigheter, står nær andre dyr og passerer gjennom lesepunktet på forskjellige posisjoner.

Installasjonen må derfor tolerere realistisk bevegelse i stedet for én perfekt laboratorieorientering.

Leserplanlegging bør dokumentere:

• lesermodell og regional konfigurasjon;
• antennetype og polarisering;
• antenneposisjon og høyde;
• avstand fra dyrestien;
• leserens utgangseffekt;
• antall antenner;
• port- eller sjaktgeometri;
• nærliggende stålskinner, matere eller andre strukturer.

En fast raceway og en åpen paddock-inngang er forskjellige RF-miljøer. En brikke som er testet med én antenne på et skrivebord bør ikke antas å fungere identisk i noen av installasjonene.

Prosjekter som krever et større fast deteksjonsområde kan sammenligne utplasseringskravet med enlang-UHF RFID-leser, men målet bør forbli den nødvendige sonen i stedet for størst mulig felt.

Mer rekkevidde kan produsere feil dyr lesing

Et UHF-system kan svikte fordi det leser for lite. Den kan også mislykkes fordi den leser for mye.

Tenk på et sorteringspunkt designet for å identifisere dyr A. Hvis den samme antennen også registrerer dyr B som venter bak den og dyr C som står i en tilstøtende bås, har systemet oppnådd imponerende RF-dekning, men en tvetydig forretningshendelse.

Forskning på UHF RFID ved grisefôringsstasjoner har vist at leseområdet kan strekke seg utover den tiltenkte fôringssonen ettersom systemkonfigurasjonen endres. Dette er grunnen til at en felttest bør evaluere både vellykkede mållesninger og ikke-mållesninger.

En praktisk akseptplan spør derfor:

• Ble det tiltenkte dyret oppdaget?
• Ble det oppdaget innenfor riktig sone?
• Ble nærliggende dyr utenfor den sonen også fanget?
• Kan strøm, antenneposisjon eller programvarefiltrering redusere uønskede lesninger uten å skape uakseptable feil?

Målet er ikke den lengste rekkevidden. Det er en kontrollert identifiseringshendelse.

Hold UHF EPC-systemer atskilt fra FDX-B- og HDX-terminologi

UHF EPC-systemer og ISO 11784/11785 dyre-identifikasjonsøkosystem bør ikke behandles som utskiftbare spesifikasjoner.

ICAR er ISO Registration Authority for ISO 11784 og ISO 11785 og vedlikeholder registre og sertifiseringsprosedyrer for samsvarende dyre-identifikasjonsenheter, inkludert FDX-B- og HDX-teknologier.ICARs ressurser for dyreidentifikasjonsenheteroppgi den offisielle referansen.

Hvis en kjøpsspesifikasjon kombinerer setninger som f.eksUHF EPC Gen2ogFDX-Bsom om de beskriver det samme elektroniske grensesnittet, bør spesifikasjonen gjennomgås før produksjon.

Der gården allerede er avhengig av et økosystem for LF-dyr-identifikasjon, enLF dyr øremerkekan tilhøre en annen, men etablert arbeidsflyt. Frekvensen bør følge leseren, reguleringen og dataøkosystemet i stedet for en generell antagelse om at lengre rekkevidde alltid er bedre.

Kommersiell gårdsidentifikasjon og offisiell identifikasjon er forskjellige spørsmål

En tag kan fungere perfekt inne i en privat gårds-administrasjonssystem uten automatisk å kvalifisere som en offisiell identifikasjonsenhet for et statlig sporbarhetsprogram.

I USA krever gjeldende USDA APHIS-regler elektronisk offisiell identifikasjon for spesifiserte klasser av storfe og bisoner som beveger seg mellom staten, underlagt regelens unntak og omfang. APHIS vedlikeholder også godkjente-enhetsressurser og publiserer for tiden UHF-tagdatastandarder.USDA APHIS sporbarhet for dyresykdommerbør sjekkes for gjeldende program og godkjente-enhetskrav.

Det APHIS-godkjente-enhetssystemet inkluderer for øyeblikket UHF-produkter, noe som betyr at den riktige regelen ikke er «UHF kan ikke være offisiell identifikasjon». Det er:

Bekreft jurisdiksjonen, dyreklassen, godkjent enhet og gjeldende program før du bestiller.

For et internt husdyrforvaltningsprosjekt-er det kanskje ikke myndighetsgodkjenning det primære kravet. For et offisielt sporbarhetsprosjekt kan det være grunnleggende.

RFID-identifikasjon er ikke kontinuerlig GPS-posisjonssporing

Et passivt UHF-øremerke reagerer når det kommer inn i feltet til en kompatibel leser. Den sender ikke kontinuerlig et dyrs geografiske posisjon over et beite.

RFID-hendelsen leverer normalt en identifikator. Programvare kobler deretter denne identifikatoren til en dyrejournal som inneholder informasjon som vekt, avlsregistrering, behandlingshistorie, eierskap eller bevegelseshendelser.

For lesere som trenger den underliggende kommunikasjonsmodellen, er nettstedetsRFID-leser forklaringviser hvorfor leseren og applikasjonen er en del av identifiseringsarbeidsflyten.

Kartlegg synlig nummer, EPC og databasepost før produksjon

Et øremerke for husdyr kan ha mer enn én identifikator:

• trykt dyrenummer;
• strekkode eller QR-kode;
• EPC;
• chip TID;
• gårds-administrasjonspost-ID.

Disse verdiene bør ikke bli uavhengige datasett ved et uhell.

Disse verdiene er illustrative.

Før produksjon, avgjør hvem som eier kartfilen, hvem som genererer eller leverer EPC-verdier, om TID må registreres, hvordan erstatningsmerker håndteres og hvilket filformat husdyrprogramvaren krever.

Elektronisk koding skaper nyttig sporbarhet bare når identifikatorforholdet er kontrollert.

Det fysiske øremerket betyr fortsatt noe

RF-ytelse er bare én del av spesifikasjonen for øremerker for husdyr-.

Vurder også:

• dyrearter og øreanatomi;
• tag dimensjoner og vekt;
• mannlig/kvinnelig festekonstruksjon;
• applikatorkompatibilitet;
• bolig fleksibilitet;
• UV-, gjørme- og vanneksponering;
• potensiell snagging rundt gjerder eller matere;
• tiltenkt tjenesteperiode.

For kjøpere som sammenligner vanlige boligmaterialer, nettstedets guide tilTPU RFID øremerkergir en materiell-fokusert referanse.

Påføringsutstyr bør også være en del av spesifikasjonen. Hvis prosjektet bruker et øremerke i to-deler, må du bekrefte kompatibiliteten med det tiltenkteøremerkeapplikator for storfeheller enn å behandle tilknytning som en ettertanke.

Test den ferdige etiketten i to trinn

Trinn 1: Forhånds-applikasjonsbekreftelse

Før taggen brukes, kontroller at:

• produksjons-ekvivalent tag leser;
• nødvendige EPC-verdier er riktig kodet;
• utskrevne ID-er samsvarer med den godkjente datafilen;
• strekkode eller QR-innhold er riktig der det brukes;
• hus, stendere og festekomponenter samsvarer med spesifikasjonen.

Trinn 2: På-Dyravlesning-sonetest

Etter påføring, test selve driftshendelsen:

• den tiltenkte søknadsposisjonen;
• realistisk øreorientering og hodebevegelse;
• normal ganghastighet for dyr;
• enkelt og gruppert bevegelse der det er aktuelt;
• den nødvendige lesesonen;
• den definerte eksklusjonssonen;
• programvarekartlegging fra EPC til riktig dyrejournal.

Ikke godkjenn en utplassering av store husdyr fra en skrivebordstest alene. Nettstedets guide tilRFID-systemtestingforklarer den bredere grunnen til at taggen, leseren og applikasjonen bør valideres sammen.

Et praktisk felt-testsekvens

1. Definer lesehendelsen.Oppgi nøyaktig hva som utgjør en vellykket husdyridentifikasjonsbegivenhet.
2. Merk ønsket sone.Identifiser hvor avlesninger skal skje.
3. Merk eksklusjonssonen.Identifiser nærliggende steder hvor dyr ikke skal utløse hendelsen.
4. Installer den tiltenkte maskinvaren.Bruk leser- og antennearrangementet som er planlagt for utplassering.
5. Bruk produksjons-ekvivalente tagger.Bruk den endelige konfigurasjonen av hus, antenne, vedlegg og koding.
6. Kjør realistisk dyrebevegelse.Varier hastighet, avstand og orientering.
7. Registrere glipp og uønskede lesninger.Ikke tell bare vellykkede deteksjoner.
8. Bekreft programvarehendelsen.Bekreft at riktig dyreregistrering vises og at eventuelle nedstrømshandlinger er riktige.
9. Still inn og dokumenter konfigurasjonen.Juster strøm, antenneposisjon eller filtrering, og frys deretter det aksepterte oppsettet.

Eksempel på akseptmatrise

Prosjektet bør definere sine egne akseptterskler. Ikke kopier en annen gårds leseavstand, suksessprosent eller antenneinnstilling med mindre driftsforholdene er virkelig sammenlignbare.

Hva du skal inkludere i et UHF RFID-øremerke for dyr

Dyr og miljø

• arter;
• øre-merkeformfaktor;
• forventet driftsmiljø;
• tiltenkt tjenesteperiode.

Les Event

• port, sjakt, mater, håndholdt eller annet kontrollpunkt;
• enkelt-dyr eller fler-dyr flyt;
• nødvendig lesesone;
• eksklusjonssone;
• forventede bevegelsesforhold.

Elektronisk spesifikasjon

• regionalt UHF-krav;
• nødvendig protokoll;
• foretrukket brikke hvis allerede fikset av systemet;
• EPC struktur;
• kodingsansvar;
• TID-krav.

Leser og programvare

• lesermodell eller nødvendig grensesnitt;
• antenne arrangement;
• programvare plattform;
• nødvendig handling etter vellykket lesing.

Synlig identifikasjon og data

• trykt dyrenummer;
• logo eller gårdsmerke der det er nødvendig;
• strekkode eller QR-kode;
• kartlegging mellom trykt ID, EPC og databasepost;
• erstatnings-dataprosedyre.

Produksjon

• mengde;
• prøve kvantitet;
• data-filformat;
• koding rapport;
• pakke sekvens;
• nødvendig leveringsdato.

Sammenlign tilbud først etter at disse kravene er normalisert. Tagkonstruksjon, chip, koding, utskrift, applikatorkrav, prøvetesting og mengde kan alle påvirke det kommersielle tilbudet. For det neste anskaffelsestrinn, se nettstedets guide tilKostnadsfaktorer for RFID-dyremerker.

Vanlige innkjøpsfeil

Siste takeaway

Det mest nyttige spørsmålet i RFID-anskaffelse av UHF husdyr er ikke:

Hvor langt kan dette øremerket lese?

Det er:

Kan det tiltenkte dyret identifiseres pålitelig på punktet der operasjonen trenger at hendelsen skal skje, uten å skape uakseptable avlesninger utenfor denne sonen?

Start med:

dyr → les hendelse → kontrollert lesesone

Definer deretter:

tag → leser → antenne → datakartlegging → vedlegg → felttest → godkjenning

DeRFID dyremerkeogøremerke for dyrproduktfamilier kan gi den fysiske legitimasjonen, men pålitelig husdyridentifikasjon avhenger av hele systemet rundt denne legitimasjonen.

Et UHF-øremerke for dyr bør derfor godkjennes fra en ekte lesehendelse-ikke fra det største tallet som er trykt ved siden av "leseområde" på et produktark.